fredag 1. april 2016

 1.april 2016:

 
 

Det ble så stille på Sem Ytre.....

 
 
Den enfoldige vet ikke når det ble for mye, kanskje var det en fredags formiddag midt i mars for tre år siden......
 
Vet i vertfall at jeg som frivillig brannmannskap samme høst fikk en følelse som ikke ville slippe. Lite ble gjort med det, så på nyåret i fjor valgte jeg å slutte som brannmann, så jeg kunne fjerne meg fra potensielle situasjoner som påvirket meg ugunstig.
 
 
Byggingen av bolighusene, påbygging av fjøset og etablering av nytt fyranlegg gikk unna etter planen, og da det ble flyttet inn i kårhuset før jul i 2014 var det lite gnist og energi igjen....
Fyranlegget ble gjort ferdig på nyåret 2015, etterpå ble det stille... 
 
Det var tomt for energi, før første gang i livet gruet den enfoldige seg til våronna i 2015.
Men man mobiliserer og prøver i det lengste å holde fasaden. Ingen pusterom...
Faktisk gjorde den dårlige og langstrakte våronna at den kunne gjennomføres med noenlunde stil.
 
Men det ble bare verre og verre utover høsten. Til slutt var det bare det helt nødvendige av fjøsarbeid som ble utført, det var ikke mere krefter.
Det kan i ettertid se ut som det var veldig nære noe vi ikke vil snakke om.
 
 
 
Men til slutt måtte til og med den enfoldige, som nesten aldri har vært sjuk i hele sitt liv, bestille time til legen.
 
Høgt blodtrykk og høg hvilepuls, forholdsvis normale lyter for menn i min alder.
 
Men etter ambulanse-tur og innleggelse på hjerteavdelingen et par uker senere, og ny innleggelse og utredning i februar 2016, ble det konstatert at det ikke var noen vesentlige lyter på den enfoldige som kunne tilsi verken høy hvilepuls/høyt blodtrykk.
 
Når en er undersøkt, vurdert og gjennomlyst fra hoftene og opp til halsen flere ganger:
Da var det bare HAUE igjen.....
 
Det var vel allerede en teori før jul, men både jeg og fastlegen ønsket å utelukke fysiske årsaker først.
 
En mulig årsak er manisk stress over kanskje en 10-års periode...belastningen ble for stor.
Og når en kanskje denne gangen ikke var disponert for et mentalt sammenbrudd, klarte ikke kroppen mere fysisk til slutt.....
 
 
Det er så blitt prøvd å finne punktene som forårsaker stresspåvirkningen, både driftsmessig og privat.
Tiltak er satt i verk for å nøytralisere eller ta dem bort.
Banken har gitt gode rammer for å få gjennomført tiltakene.
 
I hovedsak vil det være å få ferdigstilt om- og utbygginga av fjøset og få opp produksjonen der raskest mulig.
 
 
 
Ny innredning til ombygging av purkeavdeling som skal være på plass i sommer.





I den forbindelse skal det ansettes en person til å ta seg av drifta av fjøset i en periode, så den enfoldige kan konsentrere seg om ferdigstillelse av dette prosjektet + en del andre som er forsømt en smule.... I tillegg til øvrig drift av gården.
 
Det er ikke enkelt å skulle overgi ansvaret for hoved-produksjonen på gården til en helt annen.
Da er faglig kompetanse og tillit meget viktig.
 
Noen vil sikkert si at det er kontroversielt og en smule spesielt, men den enfoldige hadde faktisk bare kjennskap til en person som fylte disse kriteriene i sin umiddelbare bekjentskapskrets.
Og som nesten umiddelbart kunne ta fatt på oppgaven uten nevneverdig opplæring.
 
Det er hun som bygde opp fjøs og produksjon sammen med meg en gang i tiden.
 
Nemlig mine barns mor: Reidun.
 
Hun bekreftet at hun tar utfordringen på tirsdag denne uka, og om ca 2 uker overtar hun daglig drift og ansvar for griseproduksjonen på Sem Ytre i en periode.
Ansatt i 100 % stilling som driftsansvarlig i fjøset.
 

 
 
Ny fjøssjef. 
 
 
Første arbeidsantrekk allerede overlevert...:-) 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Som en liten tankevekker til slutt...
 
Det er skremmende at det nesten går an å gå fullstendig til grunne nesten midt i Snåsa sentrum, uten at noen aner uråd, merker noe, reagerer...... 
 
 
 
 
God Helg!
 

3 kommentarer:

  1. Flott, åpent og personlig innlegg. krever mot for å utlevere seg selv slik, men i ettertiden tror jeg man vokser på det. Har ant at ikke alt har vært på stell, det har vært mye kjøring og det ligner ikke deg å "kose" deg i bilen. Samtidig som det har skjedd lite oppe på haugen. Og feig som jeg er har jeg heller ikke spurt, mulig litt redd for svaret og redd for å tråkke over private grenser. Tror du gjør helt rett i å fordele ansvaret. Som jeg har sagt før, trenger du en hjelpende hånd, bare spør.

    SvarSlett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  3. Hei Leif, sterk historie, skrevet ned med selvinnsikt og uten sminke. Ser ut som om du er på rett vei ut av livskrisa, du har tatt grep og får god hjelp underveis. Du skal vite at du ikke er alene, selv trodde jeg helt frem til for snart åtte år siden at jeg var skuddsikker mhp stress, helse og psyke. Etter å ha gått i bakken lillejulaften 2008 med etterfølgende og omfattende helseundersøkekser hvor eneste fysiologiske funn var et altfor høyt blodtrykk begynte en berg- og dalbanetur hvori inngikk skilsmisse, frivillig arbeidspause som varte i ca tre år, og mange runder med meg selv på hvor jeg var og hva jeg egentlig ville. I tillegg fikk jeg smake på noe nytt og skremmende, panikkartet angst som kunne komme f.eks på butikken.

    I dag er jeg tilbake i jobb igjen, og ting funker selv om jeg nå har et mye mer bevisst forhold til stress. Jeg har måttet erkjenne at jeg ikke tåler det i store doser slik som tidligere, og med noen grep er det faktisk mulig å omgå negativ stress (dog ikke alltid).

    Takk for en tankevekkende og oppriktig opplevd historie, ta vare på deg selv og la de viktige tingene få større plass i livet enn hva de kanskje fikk i 'stressårene'. Gi deg sjøl tid til å komme helt til hektene igjen før du erklærer deg frisk. Kort sagt, Take Care! Skal prøve å stikke oppom deg neste gang jeg freser forbi Snåsa, har tenkt på det utallige ganger men sånn ble det.

    God bedring, vi høres!

    Mvh Ola Ø.

    SvarSlett