fredag 17. mars 2017

17. mars 2017

Å flikke på symptomer....


Det har vært en underlig reise de siste årene når det gjelder helse.....og jeg er ikke trygt i havn ennå, men jeg ser land.

Jeg har vel drevet litt på akkord med helsa i mange år, men det har gått veldig bra når en har passet på å ta noen roligere dager i ny og ne.
Men en egenskap jeg ikke visste jeg hadde, resulterte i en fatal beslutning for litt over 3 år siden.

Det gikk veldig greit resten av det året, tempoet var på topp med bygging av to hus, påbygg på fjøset, nytt uthus i seteren og nytt fyranlegg........gubben gikk nok stort sett på adrenalin og merket ikke (eller ville ikke merke...) at kroppen gikk på overtrykk.

2015 ble et underlig år, undertegnede har nesten ikke hukommelse fra tiden mellom fyrhuset ble ferdig og til jeg oppsøkte lege rundt 1. desember.
Det som har bitt seg fast er at for første gang i livet gruet jeg meg til våronna......

Det er med takknemmelighet at jeg i ettertid kan registrere at både jeg og alle de jeg hadde ansvaret for på andre siden av gårdsplassen kom rimelig heilberga gjennom den perioden....
 
 
 
 
 




Jeg var veldig fysisk syk når jeg oppsøkte lege, kunne knapt stå oppreist. Men fortsatte mine daglige gjøremål så godt jeg kunne.
Ved andregangs besøk hos legen ble jeg sendt i ambulanse til Levanger pga av mistanke om blodpropp på lungene.....overvåket og funnet grei til hjemsendelse neste dag. Ingen fysisk lyte funnet....

Innlagt til utredning i tre døgn i feb -2016. Hele gubben undersøkt, ingen vesentlig fysisk lyte som kunne forårsake undertegnedes helsetilstand.

En overlege var den første som antydet at en mulig årsak kunne være at stresspåvirkning kunne gi slike utslag..... at visst presset fikk stå på over lang nok tid kunne det gi så voldsomme fysiske reaksjoner....

Fastlegen mente at stress neppe kunne gi slike store utslag og det ble fortsatt lett etter fysiske årsaker.......










En del symptomer ble forsøkt redusert og stadige prøver tatt for å registrere eventuelle endringer.
Helsetilstanden ble gradvis litt bedre, både på grunn av tiltak mot en del symptomer og ikke minst at jeg hadde fått en hel-stilling arbeidsavlasting.




Men 9 måneder etter utredning på sykehuset, i slutten av november -16, syns jeg ting begynte å gå rimelig i ring og det var lite endring av status.
En som er avhengig av egen arbeidskraft for å brødfø seg begynte å bli utålmodig.....

Det ble satt opp en status over kjente stressfaktorer som fortsatt påvirket undertegnede....og det ble besluttet å prøve og nøytralisere disse.

Det gikk veldig bra med alle, unntatt den siste......






Men så dukket det opp en Blå Engel.......
Hun var med sin støtte og store omsorg den som hjalp meg til å få de siste brikkene på plass.....

Men som alle gode engler var hun plutselig forvunnet bak horisonten.....



 

 
 
 
 
 
 
I siste halvdel av januar i år fikk jeg virkningen av disse tiltakene.....all merkbar stress var borte, blodtrykk og puls på tilnærmet normalnivå.
Det ble også registrert at kroppen restituerte seg mye raskere enn tidligere.
 
 
 
Og i iver etter å gjenopprette tidligere arbeidskapasitet, ble belastningene prøvd økt.....det gikk bra i en liten periode, men så kollapset hele teorien.
 
Så de siste 4-5 ukene har vært en nedtur og et tilbakeskritt.

 
 
 
 
 
 
 
 



 Jeg har etter eget ønske hatt timer hos Tjenesten for psykisk helse og rus her på Snåsa.

Føler at det var/er et visst behov for rydding på harddisken....
Og det har vært til uvurderlig hjelp!

Sist mandag morgen var jeg der.
Beklaget meg for at min eminente teori på nyåret hadde slått sprekker.......

Fortalte videre at det jeg hadde gjort var egentlig mot et av mine grunnleggende prinsipper.....at en ikke skal flikke på symptomene, men finne årsaken.
For finner man årsaken og gjør noe med den, forsvinner symptomene som regel av seg sjøl etter hvert....

Hmmm.....sa Siv....når du sei det på den måten tru i at i veit ka du leite ætti...

Jeg tror at diagnosen muligens kan være Kronisk Stress sa hun.

Da har en nærmest konstant stresspåvirkning.
Og du får en reaksjon i hjernen som påvirker hypotalamus.....litt forenklet skjer det en reaksjon som får binyrene til å frigjøre Kortisol, som er betegnet som "stress-hormonet".

Kortisol gir bl. a. høyt blodtrykk, nedsatt "tenking" og lavere immunsystem.

Og frigitt kortisol påvirker hjernen til ny frigiving, så prosessen er til en viss grad sjølgående etter at den er aktivert, uavhengig av ekstern stresspåvirkning....


Og det føles som om alle brikkene plutselig faller på plass, alt jeg ikke forsto fikk plutselig en naturlig forklaring.....

Særlig de siste ukene.....jeg har jo trigget utskilling av kortisol med å prøve å øke arbeidskapasiteten...!


Så....hva nå?

Årsaken er trolig avdekket.
Og det er ro, ikke aktivitet som skal redusere og få slutt på utskilling av kortisol.

Først da kan småbrukeren starte oppbyggingen av en svunnen arbeidskapasitet...!



Ønsker alle ei god helg! Ta vare på hverandre!!